Albuedysplasi hos hund – hva er det, og hva betyr det for hunden?
Albuedysplasi (AD) er en samlebetegnelse på flere utviklingsforstyrrelser i albueleddet hos hund. Tilstanden kan føre til smerter, halthet og etter hvert slitasjegikt, og sees særlig hos hunder av middels til stor størrelse.
Tidlig oppdagelse og riktig oppfølging kan ha stor betydning for hundens livskvalitet.
Hva er albuedysplasi/AD?
Albueleddet består av tre knokler Alsom må passe perfekt sammen for at leddet skal fungere normalt. Ved albuedysplasi utvikles ikke leddet korrekt, noe som gir unormal belastning og slitasje.
Tilstanden kan blant annet skyldes små fragmenter av bein eller brusk som løsner i leddet, ujevn vekst mellom knoklene i underarmen, feil utvikling av leddflater eller generelt dårlig passform i albueleddet.
Resultatet er ofte betennelse, smerter og etter hvert artrose (slitasjegikt).
Hvilke hunder er mest utsatt?
Albuedysplasi forekommer hovedsakelig hos raser av stor og gigant-størrelse, spesielt hos rasktvoksende hunder.
Raser som ofte er utsatt inkluderer:
- Labrador retriever
- Golden retriever
- Berner sennenhund
- Schäferhund
- Rottweiler
- Newfoundlandshund
- Leonberger
- Flere andre store brukshunder og molossertyper
Arv spiller en viktig rolle, men også faktorer som veksthastighet, fôring, overvekt og belastning i oppveksten påvirker risikoen.
Når og hvordan kan man undersøke?
Tilstanden undersøkes ved hjelp av røntgenbilder, og hunden må få en lett bedøvelse (en såkalt sedasjon) før undersøkelsen. Skjelettet må være ferdig utvokst for å kunne se endelig AD-status, så hunden må være over 12 måneder gammel før bildene tas. I Norge er det kun Norsk Kennel Klub (NKK) som gjør offisiell avlesing av røntgenbilder, så veterinæren sender bildene dit for vurdering. Om man mistenker misdannelser eller andre problemer i albueleddet, kan man selvsagt ta røntgen av området før fylte 12 måneder, men disse kan ikke brukes til en offisiell AD-status.
Hunden får en av fire graderinger:
A = 0 = Fri
C = 1 = Svak grad
D = 2 = Middels grad
E = 3 = Sterk grad
Enkelte raser har krav til kjent AD-status hos foreldredyr før valper kan registreres i NKK. Hvilke raser dette gjelder, kan du se her.
Symptomer man kan se hjemme
Tegn på albueproblemer kan være:
- halthet i ett eller begge forbein
- stivhet etter hvile
- motvilje mot aktivitet
- redusert lekelyst
- at hunden blir fort sliten
- smertereaksjon når albuen bøyes eller strekkes
Noen hunder viser få symptomer tidlig, selv om det finnes forandringer i leddet som kan ses på røntgen.
Hva kan man gjøre hvis hunden har AD?
Det finnes ikke noen behandling som gjør leddet normalt igjen, men mye kan gjøres for å gi hunden et godt liv.
Vanlige tiltak er vektkontroll for å redusere belastning på leddene, tilpasset mosjon, fysioterapi og smertelindring.
Jevn, moderat aktivitet er bedre enn harde, sporadiske belastninger. Svømming og kontrollert trening kan være gunstig, særlig med tanke på opptrening som kan styrke muskulaturen og avlaste leddene.
Kirurgi
Hos enkelte unge hunder kan operasjon være aktuelt dersom løse fragmenter (OCD) eller tydelige feil oppdages tidlig.
Prognose – kan hunden leve et godt liv?
Mange hunder med AD lever gode og aktive liv, spesielt hvis tilstanden oppdages tidlig og håndteres riktig. Noen har få eller moderate plager, mens andre kan utvikle kroniske smerter og artrose.
God oppfølging, riktig aktivitet og vektkontroll har ofte større betydning enn selve røntgenresultatet.
Et viktig ansvar i avl
Fordi albuedysplasi har arvelige komponenter, er røntgenundersøkelse viktig i avlsarbeid for å redusere forekomsten i utsatte raser. Det er i strid med de etiske grunnregler for avl og oppdrett å avle på hunder med sterk grad av albueleddsdysplasi (AD grad 3), og man bør velge så friske hunder som mulig i avlen for å sikre god helse hos fremtidige kull.
Artikkelen er skrevet i samråd med vår fagveterinær.
Kanskje du også synes disse artiklene er spennende?
