Hvorfor purrer katten?

En lyd med flere betydninger

De fleste forbinder purring med fornøyde katter, men de vil også male i helt andre situasjoner. Katter kan også male når de er stresset, skadet eller redde – og forskere tror dette er kattens måte å roe seg selv ned på; at purringen fungerer som en slags naturlig selvhjelp.

Lydbølgene fra purringen ligger som regel mellom 25 og 150 hertz – et frekvensområde som også brukes i enkelte medisinske behandlinger som skal være bra for beinvekst, sårheling og smertelindring. Det har fått forskere til å lure på om malingen er en innebygd selvhelings-mekanisme for katter. En studie som inkluderte mange typer kattedyr (huskatt, puma, gepard, ozelot og flere) konkluderte med at alle malte i det samme lavfrekvente området.

En mulig “egenbehandling”

Studier viser at lavfrekvente vibrasjoner i dette området kan bidra til å styrke skjelettet, redusere smerte og fremme restitusjon. Selv om forskerne ikke er helt enige om hvor mye purringen faktisk påvirker kroppen, er det mye som tyder på at den kan ha fysiologiske fordeler – både for katten selv og for oss som sitter og lytter.

Katter som er syke eller skadet, purrer ofte mer enn vanlig – trolig for å berolige seg selv. På samme måte opplever mange katteeiere at roen kommer og stresset slipper taket når katten ligger og maler på fanget deres.

For mennesker har purringen en tydelig psykologisk effekt. En katt kan purre både på inn- og utpust, noe som gjør at lyden blir rytmisk og jevn – akkurat slike lyder hjernen vår liker det når vi skal finne ro. Det er kanskje derfor mange beskriver en purrende katt som “pelsterapi”?

Kommunikasjon

Mange katteeiere vet at katten har et arsenal av lyder som betyr forskjellige ting. «Jeg vil ha mat», «jeg er misfornøyd» eller «jeg vil ha kos» – de har et mjau for det meste. Purring et et annet verktøy i kattens verktøyskasse, og en måte den kan uttrykke et ønske om kontakt med et menneske. Purring er også en del av språket mellom kattemor og kattungene hennes. 

En mindre studie utført i Tyrkia, så på katters oppførsel når eier kom hjem. Den lille studien av tyrkiske katters vaner viste at kjæledyrene blie veldig glade når eierne kom hjem. Så mye at de må ty til triks som å slikke pelsen, riste på seg selv eller gjespe for å roe nervene. I tillegg til mjauing og purring, selvsagt. Dette kjenner nok mange igjen, men et noe merkelig funn var at kattene laget mer lyd når matfar kom hjem i forhold til når det var matmor som kom.

Kattene mjauet, malte og pludret betydelig mer når en mann kom inn døren. I gjennomsnitt mer enn dobbelt så mye som med kvinnelige eiere. Dette overrasket forskerne, men en teori for forskjellsbehandlingen er at menn i gjennomsnitt snakker mindre til kattene sine, og at kattene derfor hever stemmen for å bli hørt.
 

Når purring ikke betyr kos

Selv om purring som regel er positivt, er det viktig å huske at katter også kan purre når de har det vondt eller er stresset. Hvis katten purrer samtidig som den virker slapp, skadet eller stresset, bør du ta kontakt med veterinær. Purring er en del av måten katten håndterer følelser på – ikke alltid et tegn på velbehag.

Purring er altså mye mer enn koselig bakgrunnslyd i stua. Den er et kraftig kommunikasjonsverktøy – og kanskje også en form for naturlig helsemekanisme.