Har du lyst på 2-3000 flåttegg i hagen din?
Om ikke, bør du forebygge godt.
Flått er en kjent utfordring for mange dyreeiere, spesielt etter turer i skog og mark. De små blodsugerne kan ikke bare være ekle å finne, men de kan også overføre sykdommer til både mennesker og dyr – som borreliose, anaplasmose og TBE (flåttbåren hjernehinnebetennelse).
Skogflåtten – mest vanlig i Norge
Skogflåtten, Ixodes ricinus, finnes i store deler av Norge, og ikke bare i skogen. Du kan også møte på den i parker og hager. Den sitter i vegetasjonen og venter på en forbipasserende gjest den kan suge blod av.
Menneske, hund eller katt – den tar det den får, og biter seg godt fast. Under blodsugingen kan den overføre sykdomsfremkallende mikroorganismer og virus.
Skogflåttens livssyklus tar flere år, fra den fødes som larve, videre til nymfe og så til voksen. Hver livsfase varer en sesong og krever at flåtten suger blod.
Kun den voksne hunnen legger egg, men til gjengjeld legger den 2-3000 egg på en gang. Kanskje i din hage. Flåtten er aktiv så lenge bakken ikke er frossen, og i visse deler av landet kan man bli bitt praktisk talt hele året. Man bør behandle hunden og katten helt til det kommer frost.
Nye flåttarter på vei
Endringer i klima og økt reiseaktivitet gjør at nye flåttarter kan spre seg nordover.
Engflåtten, Dermacentor reticulatus, kan bære på sykdommen babesiose (også kalt hundemalaria), som er en svært alvorlig og mulig dødelig sykdom for hund. Denne arten er observert stadig nærmere Norge, og den spres med trekkfugler og med dyr som passerer grenser.
Engflått-hunnen legger over dobbelt så mange egg som skogflåtten, derfor kan den etablere seg raskt.
En annen utfordring er kennelflåtten, Rhipicephalus sanguineus, også kjent som husflåtten eller den brune hundeflåtten. Den trives innendørs og har kortere livssyklus enn skogflåtten.
Den utvikler seg fra larve til voksen på bare noen måneder. Den trenger ikke å sitte fast på en trekkfugl eller en reisende hund for å komme seg over landegrensene, du kan ha den med deg i kofferten!
Det faktum at denne flåttarten gjerne legger egg innendørs, gjør den spesielt ubehagelig. På noen måneder kan et hus fylles med flått om du får den inn i huset, noe som ikke er enkelt å få bukt med. Denne flåttarten kan smitte hunder med blant annet ehrlichiose og babesiose.
Jaktflåtten, Hyalomma marginatum, også kalt kjempeflåtten fordi den er tre ganger så stor som skogflåtten, er også observert i Norge. Den er lett gjenkjennelig med sine gul-hvite bånd på beina og større størrelse. Den kan bevege seg aktivt mot et bytte, noe de andre flåttene ikke gjør. Den overlever vanligvis ikke i Norge på grunn av klimaet, men kan komme hit via trekkfugler. Den kan bære med seg virus som forårsaker alvorlig og mulig dødelig blødningsfeber hos mennesker.
Slik beskytter du hunden, katten og deg selv
Skal hunden være med på ferie, er det ekstra viktig med beskyttelse – både for hundens skyld og for å hindre spredning av nye flåttarter i landet.
Men også her hjemme er det svært viktig å beskytte Fido og Mons, deg selv og familien.
• Forebygg, forebygg, forebygg! Bruk flåttmiddel – rådfør deg med veterinæren om riktig beskyttelse. Bruk kun preparater som selges på apotek eller gis av veterinær.
• Sjekk hunden og deg selv etter hver tur i naturen.
• Gå over pelsen til katter som er utendørs jevnlig.
• Gå med lange bukser og sokkene utenpå om du beveger deg utenfor stien, spesielt i høyt gress.
• Fjern flått med en flåttfjerner eller pinsett – grip nær huden og dra forsiktig rett ut.
• Ikke smør noe på flåtten før fjerning.
Husk også å sjekke barn, spesielt bak ører og i hodebunnen – flått liker steder med tynn hud.
Nok en gang, forebygging er det beste tiltaket mot flått, både for enkeltindividet og for å forsøke å hindre at nye flåttarter i å etablere seg på våre breddegrader.
Artikkelen er godkjent og skrevet i samarbeid med vår fagveterinær.
Les også:
